BS 8539 prøvebelastning: laster, utvalgsstørrelser og godkjenningskriterier

En prøvebelastning er en test på byggeplassen der et montert anker belastes til en fastsatt prøvelast for å kontrollere at det er riktig montert. BS 8539:2012+A1:2021 krever prøvebelastning i punkt 9.3 og beskriver metoden i tillegg B.3.

En prøvebelastning kontrollerer kun monteringskvaliteten. Den viser ikke at ankeret egner seg for underlaget: det fremgår av ankerets europeiske tekniske vurdering (ETA) eller av tester for å fastsette en tillatt kapasitet. Se når du trenger testing på byggeplassen.

Prøvelasten er den karakteristiske lastvirkningen multiplisert med en prøvefaktor: Np = NEk × ν_P,test (ligning B.11 i BS 8539).

• N_Ek, den karakteristiske lastvirkningen, er lasten prosjekteringen påfører ett anker, uten sikkerhetsfaktorer. Den kalles noen ganger den ufaktoriserte lasten. Den oppgis av den som spesifiserer festet.
• ν_P,test, prøvefaktoren, velges av ingeniøren som er ansvarlig for å spesifisere festet. BS 8539 anbefaler verdien 1,5 der minst 2,5 % (men under 5 %) av ankrene testes, og 1,25 der minst 5 % testes. Testes flere ankre, kan en lavere last benyttes.

Prøvelasten bør ikke overstige 1,5 ganger produsentens anbefalte kapasitet, Nrec, for det aktuelle ankeret og den aktuelle størrelsen i det aktuelle underlaget, der Nrec er kjent. N_rec må ta hensyn til eventuell reduksjon for liten senteravstand eller kantavstand.

Siden vår med testlastkalkulator beskriver denne metoden ved siden av kalkulatoren for forhåndstester.

Prøvetest minst 2,5 % av ankrene på jobben, og aldri færre enn 3 i hvert avgrenset område. Velg dem tilfeldig.

Del jobben inn i avgrensede områder der noe endrer seg som kan påvirke hvordan ankrene ble montert: et annet monteringslag eller et annet anker, en endring i vegg- eller dekkemateriale, eller en fasade som er blitt forvitret annerledes enn resten. Hvert område har sitt eget minimum på 3.

En kontrollprøving utføres ved å belaste ankeret langsomt og jevnt opp til kontrollasten, slik at den nås i løpet av 30 sekunder, mens man følger med på ankeret og underlaget.

1. Kontroller at ankeret er det som er spesifisert, og bekreft kontrollasten med den som har bestilt prøvingen.
2. Plasser broen over ankeret. Ved kontrollprøving i betong kan nærmeste støtte stå så nær som 0,5 × hef fra ankerets senterlinje, noe som passer for de fleste kontrollprøvinger. hef er den effektive forankringsdybden. I murverk plasserer du føttene på nabosteinene der det er mulig; ved store steiner kan nærmeste støtte flyttes inn til 0,5 × h_ef. Se valg av bro.
3. Koble prøveapparatet til ankeret slik at lasten påføres langs ankerets akse. Se tilkobling av prøveapparatet.
4. Påfør lasten gradvis. Noter lasten hvis ankeret begynner å bevege seg.
5. Ved kontrollasten registrerer du lasten og ser etter bevegelse, sprekker eller skader.
6. Avlast, fjern prøveapparatet og registrer resultatet.

Detaljert måling av bevegelse er vanligvis ikke nødvendig ved kontrollprøving, fordi enhver bevegelse betyr underkjent. En visuell kontroll, eller et søkerblad i skjøten mellom ankeret og underlaget, er som regel nok.

Et anker er godkjent i kontrollprøvingen når det holder kontrollasten uten bevegelse og uten skade eller deformasjon på ankeret eller underlaget. Alle ankere som beveger seg eller blir skadet, registreres som underkjent.

Merk eller fjern alle underkjente ankere, slik at de ikke tas i bruk.

Når et anker blir underkjent i kontrollprøvingen, må du finne årsaken og prøve flere ankere. Et riktig valgt og riktig montert anker skal ikke svikte ved kontrollasten, så se på enhver svikt som et tegn på at noe ved valget eller monteringen kan være feil.

• 1 underkjent i et område: undersøk årsaken, og øk antallet prøvde ankere i området til 5 % av ankerne, og minst 6.
• Mer enn 1 underkjent i et område: prøv alle ankerne, finn årsakene og vurder spesifikasjonen på nytt. BS 8539 sier 100 % og begrenser det ikke til området, så spør den som har spesifisert om det gjelder området eller hele prosjektet.

Informer den som har spesifisert og montøren om funnene, slik at de kan rette opp feilen. Før et underkjent anker byttes, bekrefter den som har spesifisert hva som skal monteres, siden spesifikasjonen kan endres; deretter monterer en kvalifisert montør det. Det vanlige er å bore nye hull, i posisjoner som den som har spesifisert bestemmer. Gjenbruk av det gamle hullet krever først godkjenning fra produsenten eller en spesialist.

Den som prøver, rapporterer hva som skjedde. Rapporten dokumenterer fakta og godkjenner ikke festet. Se hva en prøvingsrapport fra byggeplassen skal inneholde.