Uttrekkstesting av ankere i tegl- og blokkmurverk

Ankere i murverk må vanligvis testes fordi produsentens data, eller vilkårene i ETA-en, ofte ikke dekker steinene eller blokkene på byggeplassen. Tester for å bestemme tillatt kapasitet trengs sjelden i betong, der BS 8539:2012+A1:2021 anbefaler ankere med europeisk teknisk vurdering (ETA). I praksis trengs de mest i murverk.

Det trengs ingen tester når ankeret har en ETA for den aktuelle murverkskategorien, og elementene på byggeplassen er minst like sterke og minst like store som angitt i ETA-en. Er de svakere eller mindre, må det testes. Se når du må teste på byggeplassen.

Sett testankere i den massive delen av en stein eller blokk, unna mørtelfuger og godt inn fra veggens kanter, slik BS 8539 punkt 5.3.3.3.2 anbefaler.

Noen ganger er det uunngåelig at bruksankerne havner i fuger: puss kan skjule skiftene, eller hullmønsteret i en brakett passer ikke med dem. Da angir figur 7 i samme punkt hva som skal gjøres.

På en pusset eller sparklet vegg der du ikke ser fugene, eller ikke kan holde ankerne inne i steinene, kan den prosjekterende sette Ω = 0,75 og la deg teste i massiv stein. Testlasten deles på Ω, så dette øker lasten slik at den dekker bruksankere som havner i fuger.

På teglmur plasseres brofotene på steinene rundt den som holder ankeret. Slik blir også fugene rundt ankerets stein testet, slik at myk eller gammel mørtel, eller en stein som er løsnet av kraftig boring, gir utslag i resultatet.

I blokkmur skal nærmeste støttepunkt være minst 1,5 × hef fra ankeret, der hef er effektiv forankringsdybde. En mindre bro kan likevel brukes med αdist, så lenge støtteavstanden adist er større enn 1,5 × h_ef; ellers må du bruke en bredere bro. Se valg av bro.

På hullstein eller hulblokker vinkles føttene slik at ingen av dem står langs en hullrad.

Kontrolltester bruker ikke αdist. Bruk nabosteinene der det er mulig; ved store elementer kan nærmeste støttepunkt komme helt inn til 0,5 × hef.

Ankrene settes i tette betongblokker med hef = 80 mm, for korttidslast. Den prosjekterende oppgir NEk = 1,5 kN og Ω = 1,0. ν_test for et anker som ikke er av nylon, i murverk under korttidslast, er 3.

• Staht t25 standardbro: L = 63,5 mm, ut fra en støtteavstand adist på 127 mm, den frie avstanden mellom føttene langs broen (Staht-datablad). L er mindre enn 1,5 × 80 = 120 mm, så αdist gjelder, og adist (127 mm) er større enn 1,5 × hef (120 mm), så likning B.12 gjelder. αdist = 0,4 + 127 ÷ (5 × 80) = 0,718. Ntest = 1,5 × 3 ÷ 0,718 = 6,27 kN.
• Staht Bridge 375-25: L = 187,5 mm, mer enn 120 mm, så αdist = 1,0. Ntest = 1,5 × 3 ÷ 1,0 = 4,50 kN.

Den bredere broen gir lavere prøvelast og mindre belastning på blokkmuren. Vår prøvelastkalkulator regner ut dette for enhver støtteavstand, og varsler når en bro er for smal for metoden.

En forankring med ETA for en kategori murverk, som brukes i murstein som er svakere eller mindre enn det ETA-en angir, kan testes på to måter etter BS 8539 tillegg B.2.2.

• 5 til 15 tester til brudd (tillegg B.2.2.1), der resultatet beregnes statistisk. Se forhåndstester.
• 15 eller flere tester til brudd, etter relevant europeisk vurderingsdokument (EAD) og tilhørende EOTA Technical Report. For injeksjonsforankringer av metall i murverk (EAD 330076 med EOTA TR 053) er N1 gjennomsnittet av de 5 laveste resultatene, og karakteristisk kapasitet er αdist × 0,7 × β × N_1, men ikke høyere enn ETA-ens verdi for samme kategori murverk.

EAD-metoden krever flere tester og tar derfor lengre tid. De to metodene gir ulike svar; BS 8539 godtar begge.

Ingen reduksjon for avstand mellom støttene er nødvendig der EOTA TR 053 forventer at bruddet forblir lokalt: forankringer dypere enn 150 mm i flerskallsvegger av små massive teglstein, forankringer i mørtelfuger og forankringer i hulltegl eller perforert tegl. Støttene må likevel stå mer enn 1,5 × h_ef fra hverandre og gi plass til at bruddet kan utvikle seg. Se valg av bro.

En testforankring sier bare noe om bruksforankringene hvis den monteres på samme måte, så la en kompetent montør følge produsentens anvisninger til punkt og prikke, inkludert rengjøring av hullet. Bor med bor innenfor ISO 5468 middels toleranseområde; nye bor med PGM-kontrollmerket oppfyller dette. La limforankringer herde minst den anbefalte herdetiden før de testes.

Før du tester, se på steinen og fugene rundt den. Sprekker tvers over steinen eller rundt fugene betyr at boring eller setting har skadet den.

Skjærtester er sjelden nødvendig, fordi skjærkapasiteten vanligvis begrenses av styrken til forankringen eller konstruksjonen. De kan være nødvendige ved festing i murverk med lav fasthet. Se skjærtesting.