Prøvebelastning av stillasforankringer, og hva du gjør etter en svikt

Stillasforankringer prøvebelastes for å kontrollere at ankrene er riktig montert. NASC TG4:25 krever prøvebelastning på alle stillasprosjekter, også prosjekter med ankre som er montert tidligere. En prøvebelastning kontrollerer ikke om ankeret passer til underlaget; det avgjøres av ankerets tekniske data eller av forhåndstester.

Test minst 1 av 20 forankringer (5 %) på hvert prosjekt, valgt tilfeldig, og aldri færre enn 3 i et avgrenset område.

Behandle hvert av disse som et eget område, med minst 3 tester: et annet monteringslag, en fasade som er værpåvirket på en annen måte, en annen forankring eller et annet veggmateriale. På gjentatte hustyper kan en gruppe tomter dele et utvalg, så lenge disse områdene fortsatt respekteres (NASC TG4:25 §9.6).

Forankringer i mørtelfuger (1 av 10), i bindere (dobbel) og gjenbrukte nylonplugger (dobbel) krever høyere frekvens fra starten av:

• Forankringer i mørtelfuger, der det ikke kan bores i steinene: 1 av 10 forankringer på hele jobben, etter forhåndstester.
• Forankringer i bindere (kopp-stein), som kan løsne ved boring: dobbel vanlig frekvens.
• Nylonplugger som er blitt sittende i veggen og brukes på nytt: dobbel vanlig frekvens.

Se typer stillasforankringer.

Stillasforankringer prøvebelastes til 1,25 × forankringens dimensjonerende last, hentet fra samsvarsarket (TG20 eller TG30) eller stillasprosjekteringen. For en standard forankring på 6.1 kN blir det 7.625 kN. Se beregning av forankringslast for alle forankringsklasser. For jobber som i stedet er spesifisert etter BS 8539, se vår testlastkalkulator.

Påfør lasten direkte på forankringen, ikke via forankringsrøret eller koblingen. Måleren skal være kalibrert i løpet av de siste 12 månedene med en nøyaktighet på 5 %. Hold alle unna faresonen foran testapparatet mens det er belastet.

TG4:25 angir ikke eget godkjenningskriterium for prøvebelastning. BS 8539:2012+A1:2021, som TG4:25 viser til blant sine referanser, regner en forankring som godkjent når den holder prøvelasten uten bevegelse og uten skade på forankringen eller underlaget. Registrer enhver bevegelse eller skade som underkjent.

Ja. Merk hver forankring du prøvebelaster med testdato og lasten den holdt, og marker en underkjent test tydelig på merkelappen. TG4:25 §9.6 beskriver dette som vanlig praksis, og merkingen gjør at en senere inspeksjon kan velge forankringer som ikke er testet.

Etter en underkjent test må du undersøke årsaken og øke frekvensen: 1 av 10 etter én, 1 av 5 etter to, alle forankringer etter flere.

En underkjent test tyder på at noe kan ha gått galt ved valg eller montering av forankringen, så gi beskjed til den som spesifiserte forankringen og den som monterte den. Underkjente forankringer må vanligvis skiftes ut av en kvalifisert montør etter at spesifikasjonen er bekreftet.

I eksempelet ovenfor svikter ett av de 6 ankrene som testes på hovedfasaden.

• Etter 1 brudd: 1 av 10 av de 120 ankrene på hovedfasaden er 12, som er mer enn minimumet på 6, så test 12 totalt.
• Etter et 2. brudd: 1 av 5 av 120 er 24, mer enn minimumet på 12, så test 24 totalt.
• Etter et 3. brudd: test alle 120 ankrene på hovedfasaden, og gjennomgå spesifikasjonen og monteringen.

TG4:25 sier ikke om den høyere testfrekvensen gjelder området der bruddet skjedde eller hele jobben. Dette eksempelet bruker den på området. Det er stillasprosjektøren eller ansvarlig ingeniør som avgjør.

BS 8539:2012+A1:2021 gir et valg: test minst 2,5 % (men under 5 %) av ankrene ved 1,5 × karakteristisk last, eller minst 5 % ved 1,25 ×. Regelen i TG4:25 for stillasforankringer, 5 % ved 1,25 × forankringslasten, tilsvarer 5 %-alternativet i BS 8539. Minimumet i BS 8539 etter ett brudd er også 6. Se prøvebelastning forklart.